Hvor tilgjengelig skal man som lærer være etter arbeidstid?

I et samfunn hvor elektroniske og digitale medier får en stadig større betydning blir naturligvis folk flest mer og mer tilgjengelige. Bruk av mobiltelefoner, e-mail, sosiale medier etc. gjør at man raskt kan kontakte hverandre, og her er lærere intet unntak. Det at man kan åpne opp for digitale samarbeid (eksempelvis samarbeid mellom hjem og skole) fører utvilsomt med seg en rekke fordeler. Når det er sagt bør man kanskje spørre seg hvor tilgjengelig man kan kreve at læreren er etter arbeidstid? Hvem skal man som lærer være tilgjengelig for og hvor (hvilke arena/medie)? Kan man som elev eller foresatte forvente at læreren svarer på henvendelser på ettermiddagstid eller i helgene? Det vil være svært individuelt hvordan man forholder seg til spørsmålene og Harboe (2010:184) understreker at man må være klar på hva elevene kan regne med.

Personlig anser jeg dette som et interessant forskningsområde, men jeg har litt problemer med å finne pensum og forskning på dette. Har du sett eller lest noe om området og eventuelt hvor?

- Eirik 

Litteraturliste:

- Harboe, L. (2010) Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget

Hvilke krav kan man som tilskuer stille til en presentasjon?



(Bilde hentet fra "Ukeavisen ledelse")

Bruk av digitale presentasjonsverktøy blir bare mer og mer aktuelt i skolen, både for skoleledelse, lærere og elever. Når man hører ordet presentasjonsverktøy tenker svært mange på PowerPoint, som i følge Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2011) anses som det mest utbredte digitale verktøyet for bruk i kombinasjon med muntlig presentasjon. Harboe (2010) trekker imidlertid fram Impress (Windows/Mac/ Linux), Keynote (Mac), Google Dokumenter (nettbasert) og Prezi (nettbasert), i tillegg til PowerPoint, som aktuelle presentasjonsverktøy. Videre fokuseres det på tips for hvordan man kan lage gode presentasjoner. I møte med elevene tror jeg det er viktig å diskutere hva som gjør en presentasjon god eller mindre god (til tross for at dette vil kunne være svært individuelt), og her er noen av ”fellene” man bør unngå:

-          Unngå for mye tekst på lysbildene. Man vil fort kunne miste mottakerens interesse ved for mye tekst. Det er ingenting i veien for at man kan lage presentasjoner med kun ett ord, eller uten tekst, så lenge budskapet kommer klart fram.

-          Unngå vanskelige begreper og fagterminologier.

-          Unngå for hyppig bruk av kulepunkter. Vurder om det er nødvendig med over-, under – og underunderkulepunkter. I lengden kan dette oppfattes kjedelig.

-          Unngå å være fastlåst til manus. Jobb med manus på forhånd. Vær forberedt. Bruk gjerne fjernkontroll for å unngå å stå låst ved datamaskinen. Bruk rommet og by på deg selv.

-          Vurder om det er nødvendig å bruke malene som kan velges i presentasjonsverktøyene. Mottakeren vil kunne få følelsen av å ha sett presentasjonen før.

-          Unngå bilder med dårlig kvalitet og oppløsning. Dette vil kunne gi mottakeren følelsen av likegyldighet.

-          Unngå mørke bakgrunner på lysbildene, da dette kan være slitsomt for tilskuerne i lengden.

-          Unngå liten kontrast mellom skrift og bakgrunn. Lysegrå skrift på hvit bakgrunn er for eksempel ikke helt heldig.

-          Vurder om det er nødvendig med lydeffekter som ofte tilbys i presentasjonsverktøyene. Som oftest vil dette kunne bli slitsomt for tilskueren.

-          Vurder om det er nødvendig med bruk av animasjoner. Vær obs på at animasjoner vil styre tilskuerens oppmerksomhet i en retning.

-          Unngå skrivefeil.

-          Unngå alt for lange presentasjoner. Man mister raskt tilskuerens interesse hvis presentasjonen blir for lange og ”kjedelige”. Korte presentasjoner med avbrekk underveies, for eksempel i form av diskusjonsoppgaver, anbefales for å unngå at tilskueren faller av lasset.

Hvilke erfaringer har du med bruk av presentasjonsverktøy i skolen og hva kjennetegner en god presentasjon for deg?

- Eirik

Litteraturliste:

- Harboe, L. (2010) Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget
- Liestøl, G., Fagerjord, A. & Hannemyr, G. (2011) Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo: Cappelen Damm AS

Problemer med Scribus

Hadde planer om å gjøre noen små justeringer med plakaten som skal leveres inn på fredag. Når jeg åpnet det påbegynte prosjektet i Scribus er bildene utilgjengelig og noe av teksten borte (Se vedlagt bilde). Er det noen i ”Scribuskyndige ”LDM-medlemmer som kan dele sin visdom, eventuelt trolldom, angående problemet? PS: Nei, Scribus nekter meg å sette inn bildene på nytt uten å starte ett helt nytt prosjekt. 

- Eirik